Hamskifte...

Ja vell...

Da var tiden inne. Klokka var 09.00 tidlig mandag morra. Jeg stod utenfor øyeoptikeren i markens og tvang meg selv nærmest inn døra. Jeg hadde bestilt en synstest, noe som jeg har måttet mane meg opp til ganske lenge for å gjennomføre. Alle hadde briller som jobbet der. Jeg følte meg nesten litt utenfor. Ja ja, sukket jeg for meg selv, dette er det første voksne valget du har gjort på lenge. Jeg var veldig stolt av meg selv. Det skal sies! En hyggelig mann tok meg med inn på et rom og henviste meg til en stol. Jeg fikk lese mange morsomme bokstaver på en vegg, fikk en stor hvit greie plassert foran hodet mitt med to små hull i. "Er de sorte små flekkene på veggen sterkest og sortest nå.... eller nå", spurte den snille mannen, mens han vred på noen glass. "nå!" svarte jeg. Stolt var jeg der jeg satt. så blendet han meg litt med noen lys, jeg fikk lese noen flere bokstaver, og til slutt satt vi igjen med noen overraskende resultater. "Når var det du sa du begynte å merke at du så litt dårlig?" Spurte mannen. "Ehh... videregående?" Svarte jeg. "Vell ", fortsatte han, "du har klart å opparbeide deg veldig skjeve hornhinner, så du blir nok stuck med å gå med briller hele tiden, viktigst er når du skal kjøre bil".

damn....

Jeg gikk ut fra optikeren med et lite sukk.

Noen dager senere, 3 dager, for å være eksakt, sitter en ny og oppgradert versjon av Elise, med briller, foran PC'n og prøver å starter en blogg. Dette er som et hamskifte i mitt liv. Jeg har tatt steget ut i verden og tatt et skikkelig valg. Et voksent valg (ÆSJ! jeg vil aldri tilstå noe som helst!).

Men jeg ser lyst (og bedre) på fremtiden. Jeg har ikke noe annet valg... crap...